Nyheter og presse

Denne sesongen har den tyrkiske motebransjen møtt en rekke utfordringer, alt fra den pågående Covid-19-krisen og geopolitiske konflikter i nabolandene, til pågående forstyrrelser i forsyningskjeden, uvanlig kalde værfronter som stopper produksjonen og landets økonomiske krise, slik man ser i Tyrkias finanskrise ifølge den britiske avisen Financial Times. The Times rapporterte at inflasjonen nådde en 20-årshøyde på 54 % i mars i år.
Til tross for disse hindringene viste etablerte og nye tyrkiske designtalenter utholdenhet og optimisme på Istanbul Fashion Week denne sesongen, og tok raskt i bruk en blanding av arrangementer og presentasjonsstrategier for å ekspandere og bevise sin globale tilstedeværelse denne sesongen.
Fysiske forestillinger på historiske steder som det osmanske palasset og den 160 år gamle Krimkirken er tilbake på programmet, ispedd interaktive digitale tilbud, samt nyåpnede utstillinger, paneldiskusjoner og popup-utstillinger på Bosporos i Puerto Galata.
Arrangørene – Istanbul Garment Exporters Association eller İHKİB, Turkish Fashion Designers Association (MTD) og Istanbul Fashion Institute (IMA) – har inngått et samarbeid med Istanbul Soho House for å gi lokalbefolkningen en intim direktesendt visningsopplevelse og besøk via direktesendte medlemmer av bransjen. Internasjonalt publikum kan deretter koble seg til online gjennom FWIs digitale arrangementssenter.
I Istanbul var det en merkbar følelse av ny energi i aktiveringene og visningene av fysiske aktiviteter da deltakerne møttes personlig i lokalsamfunnene sine igjen under klimatiske forhold. Mens noen fortsatt var nølende, rådet en varm følelse.
«[Vi] savner å være sammen», sa herreklærdesigneren Niyazi Erdoğan. «Energien er høy, og alle vil være med på showet.»
Nedenfor møter BoF 10 nye og etablerte designere på deres moteukearrangementer og arrangementer for å finne ut hvordan kampanjene og merkevarestrategiene deres har utviklet seg i Istanbul denne sesongen.
Şansım Adalı studerte i Brussel før hun grunnla Sudi Etuz. Designeren, som forfekter en digital-først-tilnærming, fokuserer i dag mer på sin digitale virksomhet og nedskalerer tekstilvirksomheten sin. Hun bruker virtuelle virkelighetsmodeller, digitale kunstnere og kunstig intelligens-ingeniører, samt NFT-kapselkolleksjoner og begrenset fysisk klær.
Şansım Adalı har utstillingen sin i Crimea Memorial Church nær Galata i Istanbul, hvor hennes digitale design er modellert etter digitale avatarer og vist på en 2,4 meter høy skjerm. Etter å ha mistet faren sin på grunn av covid-19, forklarte hun at det fortsatt «ikke føles riktig» å ha mange mennesker sammen på et moteshow. I stedet brukte hun sine digitale modeller i mindre utstillingsområder.
«Det er en helt annen opplevelse å ha en digital utstilling på en gammel byggeplass», sa hun til BoF. «Jeg elsker kontrasten. Alle vet om denne kirken, men ingen går inn. Den nye generasjonen vet ikke engang at disse stedene finnes. Så jeg vil bare se den yngre generasjonen inni og huske at vi har denne vakre arkitekturen.»
Det digitale showet akkompagnerer den levende operaopptredenen, og sangeren har på seg et av de få fysiske kostymene Adal lager i dag – men Sudi Etuz har mest av alt til hensikt å beholde det digitale fokuset.
«Fremtidsplanene mine er å holde tekstilsiden av merkevaren min liten, fordi jeg tror ikke verden trenger et nytt merke for masseproduksjon. Jeg fokuserer på digitale prosjekter. Jeg har et team av dataingeniører, digitale kunstnere og kleskunstnere. Designteamet mitt er Generasjon Z, og jeg prøver å forstå dem, se på dem, lytte til dem.»
Gökay Gündoğdu flyttet til New York for å studere merkevareledelse før han begynte på Domus Academy i Milano i 2007. Gündoğdu jobbet i Italia før han lanserte damemerket TAGG i 2014 – Attitude Gökay Gündoğdu. Blant forhandlerne finner vi Luisa Via Roma og netthandelsnettstedet hans, som ble lansert under pandemien.
TAGG presenterer denne sesongens kolleksjon i form av en digitalt utvidet museumsutstilling: «Vi bruker QR-koder og utvidet virkelighet for å se direktesendte filmer som kommer ut av veggtepper – videoversjoner av stillbilder, akkurat som et moteshow», fortalte Gündoğdu til BoF.
«Jeg er ikke en digital person i det hele tatt», sa han, men under pandemien «er alt vi gjør digitalt. Vi gjør nettstedet vårt mer tilgjengelig og lettere å forstå. Vi er i [engroshåndteringsplattform] Joor viste frem kolleksjonen i 2019 og fikk stadig nye kunder i USA, Israel, Qatar og Kuwait.»
Til tross for suksessen har det vist seg utfordrende å få TAGG på internasjonale kontoer denne sesongen. «Internasjonale medier og kjøpere vil alltid se noe fra oss i Tyrkia. Jeg bruker egentlig ikke kulturelle elementer – estetikken min er mer minimalistisk», sa han. Men for å appellere til et internasjonalt publikum hentet Gündodu inspirasjon fra tyrkiske palasser, og etterlignet arkitekturen og interiøret med de samme fargene, teksturene og silhuettene.
Den økonomiske krisen har også påvirket kolleksjonene hans denne sesongen: «Den tyrkiske liraen mister momentum, så alt er veldig dyrt. Det er travelt å importere stoffer fra utlandet. Myndighetene sier at man ikke bør presse på for konkurranse mellom utenlandske stoffprodusenter og det innenlandske markedet. Man må betale ekstra skatt for å importere.» Som et resultat blandet designerne lokalt produserte stoffer med stoffer importert fra Italia og Frankrike.
Kreativ direktør Yakup Bicer lanserte sitt unisex-merke Y Plus i 2019 etter 30 år i den tyrkiske designbransjen. Y Plus debuterte på London Fashion Week i februar 2020.
Den digitale kolleksjonen av Yakup Bicers høst/vinter 22-23-kolleksjon er inspirert av «anonyme tastaturhelter og deres forsvarere av kryptoanarkistisk ideologi» og formidler budskapet om å beskytte politisk frihet på sosiale medieplattformer.
«Jeg vil fortsette [å vise] ut mote en stund til», sa han til BoF. «Som vi har gjort tidligere, er det svært tidkrevende og økonomisk byrdefullt å samle kjøpere under moteuken. Nå kan vi nå alle deler av verden samtidig med et knappetrykk med en digital presentasjon.»
Utover teknologi utnytter Bicer lokal produksjon for å overvinne forstyrrelser i forsyningskjeden – og ved å gjøre det håper de å levere mer bærekraftig praksis. «Vi står overfor reisebegrensninger, og nå er vi i krig [i verdensregionen], så fraktproblemet det skaper påvirker hele handelen vår. [...] Ved å samarbeide med lokal produksjon sørger vi for at [jobbene] våre er [mer] bærekraftige, og [vi] har redusert karbonavtrykket vårt.»
Ece og Ayse Ege lanserte merket sitt, Dice Kayek, i 1992. Merket, som tidligere ble produsert i Paris, ble med i Fédération Française de la Couture i 1994 og ble tildelt Jameel-prisen III, en internasjonal pris for samtidskunst og design inspirert av islamske tradisjoner, i 2013. Merket flyttet nylig studioet sitt til Istanbul og har 90 forhandlere over hele verden.
Dice Kayeks søstre Ece og Ayse Ege har vist frem kolleksjonen sin i motevideo denne sesongen – et digitalt format de nå er kjent med, etter å ha laget motefilmer siden 2013. Åpne den og se den igjen. Den har mer verdi. Om 10 eller 12 år kan du se den igjen. Vi foretrekker variasjonen, sa Ece til BoF.
I dag selger Dice Kayek internasjonalt i Europa, USA, Midtøsten og Kina. Gjennom butikken sin i Paris differensierte de forbrukernes butikkopplevelse ved å bruke tyrkisk skikk som en opplevelsesbasert detaljhandelsstrategi. «Du kan ikke konkurrere med disse store merkene noe sted, og det er ingen vits i å gjøre det», sa Ayse, som sa at merket planlegger å åpne en ny butikk i London i år.
Søstrene drev tidligere virksomheten sin fra Paris før de flyttet til Istanbul, hvor studioet deres er tilknyttet Beaumontis utstillingslokale. Dice Kayek internaliserte virksomheten sin fullt ut og så produksjonen bli mer lønnsom, «noe vi ikke kunne gjøre da vi produserte i en annen fabrikk.» Ved å bringe produksjonen internt håpet søstrene også at tyrkisk håndverk støttes og opprettholdes i kolleksjonen deres.
Niyazi Erdoğan er grunnlegger og designer av Istanbul Fashion Week 2009, visepresident i den tyrkiske motedesignerforeningen og foreleser ved Istanbul Fashion Academy. I tillegg til herrekolleksjonen grunnla han tilbehørsmerket NIYO i 2014 og vant European Museum Award samme år.
Niyazi Erdoğan presenterte herrekolleksjonen sin digitalt denne sesongen: «Vi skaper alle digitalt nå – vi viser frem i Metaverse eller NFT-er. Vi selger kolleksjonen både digitalt og fysisk, i begge retninger. Vi ønsker å forberede oss på fremtiden for begge», sa han til BoF.
Men for neste sesong sa han: «Jeg tror vi må ha et fysisk show. Mote handler om samfunn og følelser, og folk liker å være sammen. For kreative mennesker trenger vi dette.»
Under pandemien opprettet merket en nettbutikk og endret kolleksjonene sine for å bli «besteselgende» på nett, tatt hensyn til endringer i forbrukernes etterspørsel under pandemien. Han la også merke til et skifte i denne kundebasen: «Jeg ser at herreklærne mine også selges til kvinner, så det finnes ingen grenser.»
Som foreleser ved IMA lærer Erdogan stadig av neste generasjon. «For en generasjon som Alpha, hvis du jobber med mote, må du forstå dem. Min visjon er å forstå deres behov, å være strategisk når det gjelder bærekraft, digitalisering, farge, snitt og form – vi må samarbeide med dem. De samhandler.»
Nihan Peker, som er utdannet ved Istituto Marangoni, jobbet for selskaper som Frankie Morello, Colmar og Furla før han lanserte sitt navnemerke i 2012, der hun designet prêt-à-porter, brudekjoler og couture-kolleksjoner. Hun har stilt ut på moteukene i London, Paris og Milano.
For å feire merkets 10-årsjubileum denne sesongen holdt Nihan Peker et moteshow på Çırağan-palasset, et tidligere osmansk palass som er omgjort fra et hotell med utsikt over Bosporos. «Det var viktig for meg å vise frem kolleksjonen på et sted jeg bare kunne drømme om», sa Peker til BoF. «Ti år senere føler jeg at jeg kan fly friere og overskride grensene mine.»
«Det tok meg en stund å bevise meg selv i landet mitt», la Peker til, som satt på første rad denne sesongen med tyrkiske kjendiser iført design fra hennes tidligere kolleksjoner. Internasjonalt «går ting på rett sted», sa hun, med økende innflytelse i Midtøsten.
«Alle tyrkiske designere må tenke på utfordringene i regionen vår fra tid til annen. Helt ærlig, som land må vi håndtere større sosiale og politiske problemer, så vi mister også alle momentum. Fokuset mitt nå er gjennom mine prêt-à-porter og haute couture-kolleksjoner som skaper en ny type brukbar, produserbar eleganse.»
Etter at hun ble uteksaminert fra Istanbul Fashion Institute i 2014, studerte Akyuz en mastergrad i herreklærdesign ved Marangoni Academy i Milano. Hun jobbet for Ermenegildo Zegna og Costume National før hun returnerte til Tyrkia i 2016 og lanserte sitt eget herreklærmerke i 2018.
I sesongens sjette show lagde Selen Akyuz en film som ble vist på Soho House i Istanbul og på nett: «Det er en film, så det er ikke egentlig et moteshow, men jeg synes det fortsatt fungerer. Også emosjonelt.»
Som en liten spesialbygd bedrift bygger Akyuz sakte opp en liten internasjonal kundebase, med kunder som nå befinner seg i USA, Romania og Albania. «Jeg vil ikke hoppe inn i det hele tiden, men ta det sakte, steg for steg, og ha en målt tilnærming», sa hun. «Vi produserer alt ved spisebordet mitt. Det er ingen masseproduksjon. Jeg gjør nesten alt for hånd» – inkludert å lage t-skjorter, luer, tilbehør og «lappede, resterende» vesker for å fremme mer pågående designpraksis.
Denne nedskalerte tilnærmingen gjelder også produksjonspartnerne hennes.» I stedet for å jobbe med store produsenter har jeg lett etter mindre lokale skreddere for å støtte merkevaren min, men det har vært vanskelig å finne kvalifiserte kandidater. Håndverkere som bruker tradisjonelle teknikker er vanskelig å finne – opptaket av neste generasjons arbeidere er begrenset.
Gökhan Yavaş ble uteksaminert fra DEU Fine Arts Textile and Fashion Design i 2012 og studerte ved IMA før han lanserte sitt eget merke for herreklær på gaten i 2017. Merket samarbeider for tiden med selskaper som DHL.
Denne sesongen presenterer Gökhan Yavaş en kort video og et moteshow – hans første på tre år. «Vi savner det virkelig – det er på tide å snakke med folk igjen. Vi ønsker å fortsette å ha fysiske moteshow fordi det blir vanskeligere og vanskeligere å kommunisere på Instagram. Det handler mer om å møtes og høre fra folk ansikt til ansikt», sier designeren.
Merket oppdaterer produksjonskonseptet sitt. «Vi har sluttet å bruke ekte skinn», forklarte han, og forklarte at de tre første antrekkene i kolleksjonen ble satt sammen av skjerf laget i tidligere kolleksjoner. Yavaş er også i ferd med å samarbeide med DHL for å designe en regnfrakk som skal selges til miljøorganisasjoner.
Fokuset på bærekraft har vist seg å være utfordrende for merkevarer, og den første hindringen er å finne flere hirsestoffer fra leverandører. «Du må bestille minst 15 meter stoff fra leverandørene dine, og det er den største utfordringen for oss.» Den andre utfordringen de står overfor er å åpne en butikk i Tyrkia for å selge herreklær, mens lokale kjøpere fokuserer på den tyrkiske designavdelingen for dameklær. Selv om merket selger gjennom nettstedet sitt og internasjonale butikker i Canada og London, er deres neste fokus Asia – nærmere bestemt Korea og Kina.
Merket Bashaques, som selger badetøy og kimonoer med kunstverk som tema, ble grunnlagt i 2014 av Başak Cankeş. Merket selger badetøy og kimonoer.
«Vanligvis samarbeider jeg med performancekunst og brukbare kunstverk», fortalte kreativ leder Başak Cankeş til BoF kort tid etter å ha presentert sin nyeste kolleksjon i en 45-minutters dokumentarvisning på Soho House i Istanbul.
Utstillingen forteller historien om reisene hennes til Peru og Colombia for å jobbe med deres håndverkere, ta i bruk anatoliske mønstre og symboler, og «spørre dem hva de syntes om anatoliske [trykk]». Serien henter inspirasjon fra sjamanismens felles kulturarv og utforsker vanlige håndverkspraksiser mellom asiatisk-tyrkisk Anatolia og sør-amerikanske land.
«Omtrent 60 prosent av kolleksjonen er bare ett plagg, alt håndvevd av kvinner i Peru og Anatolia», sier hun.
Cankeş selger til kunstsamlere i Tyrkia og ønsker at noen kunder skal lage museumssamlinger fra verkene hennes, og forklarer at hun «ikke er interessert i å være et globalt merke fordi det er vanskelig å være et globalt og bærekraftig merke. Jeg vil ikke engang lage noen kolleksjon på 10 plagg annet enn badedrakter eller kimonoer. Det er en hel konseptuell, foranderlig kunstsamling som vi også vil legge ut på NFT-er. Jeg ser på meg selv mer som en kunstner, og ikke en motedesigner.»
Karma Collective representerer det fremvoksende talentet til Istanbul Moda Academy, etablert i 2007, og tilbyr grader innen motedesign, teknologi og produktutvikling, moteledelse og motekommunikasjon og media.
«Hovedproblemet jeg har er værforholdene, for det har snødd de siste to ukene, så vi har også mange problemer med forsyningskjeden og innkjøp av stoffer», sa Hakalmaz til BoF. Hun skapte kolleksjonen på bare to uker for merket sitt Alter Ego, presentert som en del av Karma-kollektivet, og også designet for motehuset Nocturne.
Hakalmaz bruker heller ikke lenger teknologiske løsninger for å støtte produksjonsprosessen sin, og sier: «Jeg liker ikke å bruke teknologi og holder meg unna det så mye som mulig fordi jeg heller vil drive med håndverk for å holde kontakten med fortiden.»