Nyheter og presse

Til tross for sin en gang marginale status, har bærekraftig livsstil kommet nærmere det vanlige motemarkedet, og livsstilsvalgene fra tidligere tider er nå en nødvendighet. 27. februar publiserte FNs klimapanel sin rapport, «Klimaendringer 2022: Virkninger, tilpasning og sårbarhet», som identifiserer hvordan klimakrisen er på vei mot en irreversibel tilstand som vil forandre planeten – alles liv.
Mange merkevarer, produsenter, designere og ressurser i forsyningskjeden innen motebransjen rydder gradvis opp i praksisene sine. Noen har vært forkjempere for bærekraftig praksis siden oppstarten av selskapet, mens andre har fokusert på en tilnærming som verdsetter fremgang fremfor perfeksjon, ettersom de unngår grønnvasking ved å ta i bruk ekte grønne praksiser gjennom reell innsats.
Det er også anerkjent at bærekraftig praksis går utover miljøspørsmål, inkludert spørsmål rundt likestilling og arbeidsplassstandarder som fremmer et trygt miljø. Etter hvert som motebransjen fokuserer på fremskritt innen bærekraftig klesproduksjon, spurte California Apparel News bærekraftseksperter og de som gjør fremskritt på feltet: Hva har vært den største prestasjonen innen bærekraftig mote de siste fem årene? Vil vi utvide den neste?
Nå mer enn noen gang må motebransjen gå fra en lineær modell – anskaffe, lage, bruke, avhende – til en sirkulær modell. Den menneskeskapte cellulosefiberprosessen har den unike evnen til å resirkulere bomullsavfall før og etter forbruk til jomfrufiber.
Birla Cellulose har utviklet innovativ, egenutviklet teknologi for å resirkulere bomullsavfall fra før forbruk til fersk viskose som ligner på vanlige fibre, og har lansert Liva Reviva med 20 % av råmaterialet som avfall fra før forbruk.
Sirkularitet er et av våre fokusområder. Vi er en del av flere konsortiumprosjekter som jobber med neste generasjons løsninger, som Liva Reviva. Birla Cellulose jobber aktivt med å skalere opp neste generasjons fibre til 100 000 tonn innen 2024 og øke det resirkulerte innholdet av avfall før og etter forbruk.
Vi ble hedret ved den første FNs Global Compact India Network National Innovation and Sustainable Supply Chain Awards for vår casestudie om «Liva Reviva og en fullstendig sporbar sirkulær global moteforsyningskjede».
For tredje år på rad rangerte Canopys Hot Button Report for 2021 Birla Cellulose som verdens ledende MMCF-produsent. Den høyeste rangeringen i miljørapporten gjenspeiler vår utrettelige innsats for å forbedre bærekraftig trevirkeinnkjøpspraksis, skogbevaring og utvikle neste generasjons fiberløsninger.
De siste årene har motebransjen fokusert på kampen mot overproduksjon. Hovedformålet med dette er å forhindre at usolgte varer blir brent eller havner på søppelfyllinger. Ved å endre måten mote produseres på, slik at det bare produseres det som virkelig trengs og selges, kan produsenter gi et stort og effektivt bidrag til ressursbevaring. Denne effekten forhindrer det store problemet med usolgte varer uten etterspørsel. Kornit Digital-teknologi forstyrrer den tradisjonelle moteindustrien og muliggjør moteproduksjon på forespørsel.
Vi tror at det største motebransjen har oppnådd de siste fem årene, er at bærekraft har blitt et viktig tema for merkevarer og forhandlere.
Bærekraft har dukket opp som en markedstrend med positive og målbare økonomiske resultater knyttet til at selskaper tar den i bruk, validerer forretningsmodeller basert på den og akselererer transformasjonen av forsyningskjeden.
Fra sirkulær design til sertifisering for å måle påstander og påvirkning; innovative teknologisystemer som gjør forsyningskjeden fullstendig transparent, sporbar og tilgjengelig for kunder; gjennom valg av bærekraftige materialer, som stoffene våre fra biprodukter fra sitrusjuice; og resirkulering av produksjon og håndteringssystemer for slutten av levetiden, er motebransjen i økende grad forpliktet til å gjøre de gode ønskene om miljøvern til virkelighet.
Den globale moteindustrien er imidlertid fortsatt kompleks, fragmentert og delvis ugjennomsiktig, med utrygge arbeidsforhold på noen produksjonssteder rundt om i verden, noe som resulterer i miljøforurensning og sosial utnyttelse.
Vi tror at sunn og bærekraftig mote vil bli fremtidens standard ved å innføre felles regler, med felles handlinger og forpliktelser fra merkevarer og kunder.
I løpet av de siste fem årene har motebransjen – enten gjennom bransjens påvirkningsarbeid eller forbrukernes etterspørsel – ikke bare møtt potensialet til å skape et økosystem som verdsetter mennesker og planeten, men også eksistensen av systemer og løsninger for å skape endringer i en transformativ bransje. Selv om noen interessenter har gjort fremskritt på disse frontene, mangler bransjen fortsatt utdanningen, lovgivningen og finansieringen som trengs for å gjøre betydelige endringer umiddelbart.
Det er ingen overdrivelse å si at for å gjøre fremskritt, må motebransjen prioritere likestilling mellom kjønnene og la kvinner bli rettferdig representert i hele verdikjeden. For min del skulle jeg gjerne sett mer støtte til kvinnelige gründere som akselererer transformasjonen av motebransjen til en rettferdig, inkluderende og regenerativ bransje. Globale medier bør utvide sin synlighet, og finansiering bør være mer tilgjengelig for kvinner og deres lokalsamfunn, som er drivkraften bak bærekraften i moteøkosystemet. Deres lederskap må støttes når de tar opp de kritiske problemstillingene i vår tid.
Den største bragden i arbeidet med å skape et mer rettferdig og ansvarlig motesystem var vedtakelsen av lovforslag 62 i Californias senat, Apparel Worker Protection Act. Lovforslaget tar for seg den underliggende årsaken til lønnstyveri, som er så utbredt i motesystemet, ved å eliminere akkordsystemet og gjøre merkevarer solidarisk ansvarlige for lønn stjålet fra klesarbeidere.
Loven er et eksempel på ekstraordinær arbeiderledet organisering, bred og dyp koalisjonsbygging og ekstraordinær solidaritet mellom næringsliv og borgere som har lykkes med å lukke et betydelig regulatorisk gap i det største senteret for klesproduksjon i USA. Per 1. januar tjener klesprodusenter i California nå 14 dollar mer enn sin historiske fattigdomslønn på 3 til 5 dollar. SB 62 er også den mest vidtrekkende seieren i den globale merkevareansvarlighetsbevegelsen hittil, ettersom den sikrer at merkevarer og forhandlere er juridisk ansvarlige for lønnstyveri.
Vedtakelsen av Californias lov om beskyttelse av klesarbeidere skyldes i stor grad arbeidet til Marissa Nuncio, administrerende direktør for Garment Worker Center, en av motebransjens helter som fikk denne arbeiderledede lovgivningen til å bli lov.
Når ressursene som kreves for å skape en produksjonsinnsats er begrensede – og det allerede finnes store mengder slike produksjonsmaterialer tilgjengelig – er det da fornuftig å kontinuerlig forbruke de begrensede ressursene for å høste ut ytterligere råmaterialeinnsats?
På grunn av den nylige utviklingen innen produksjon og strikking av resirkulert bomull, er denne altfor forenklede analogien et legitimt spørsmål som store moteselskaper bør stille seg selv når de fortsetter å velge jomfrubomull fremfor resirkulert bomull.
Bruken av resirkulert bomull i klær, kombinert med et lukket resirkuleringssystem som kombinerer postindustriell bomull med postforbrukerbomull i en deponinøytral produksjonssyklus, slik som det som nylig ble introdusert av Everywhere Apparel, er avgjørende. Et av systemene innen bærekraftig mote. Å sette lys på hva som nå er mulig med resirkulert bomull, og den generelle avvisningen av unnskyldninger for hva som «ikke vil fungere» fra gigantene i bransjen vår, vil kreve et ytterligere løft inn i dette spennende feltet.
Bomullsdyrking bruker mer enn 21 billioner liter vann hvert år, noe som står for 16 % av den globale bruken av plantevernmidler og bare 2,5 % av jordbruksarealet.
Etterspørselen etter brukt luksus og bransjens behov for en bærekraftig tilnærming til mote er endelig her. Marque Luxury tror på å fremme bærekraft ved å være en del av en sirkulær økonomi, samtidig som de tilbyr sertifisert brukt luksus.
Etter hvert som markedet for brukt luksus fortsetter å ekspandere, finnes det sterke bevis for at verdiene til neste generasjon forbrukere skifter fra eksklusivitet til inkludering. Disse klare trendene har drevet vekst i kjøp og videresalg av luksusvarer, noe som skaper det Marque Luxury ser på som en viktig endring i motebransjen. I øynene til våre nye forbrukere blir luksusmerker en verdiskapende mulighet snarere enn et symbol på rikdom. Denne miljøpåvirkningen av å kjøpe brukt i stedet for nytt fremmer sirkulære forretningsmodeller, inkludert rekommersialisering, og er nøkkelen til at bransjen til slutt kan bidra til å redusere globale utslipp og mer. Ved å kjøpe inn og tilby tusenvis av brukte luksusvarer har Marque Luxury og deres 18+ rehandelssentre rundt om i verden blitt kraften bak denne globale økonomiske bevegelsen, noe som skaper økt etterspørsel etter vintage-luksus og forlenger livssyklusen til hver vare.
Vi i Marque Luxury mener at global sosial bevissthet og protestene mot en mer bærekraftig tilnærming til mote i seg selv er en av bransjens største prestasjoner hittil. Hvis disse trendene fortsetter, vil denne sosiale og økonomiske bevisstheten fortsette å forme og endre måten samfunnet ser på, forbruker og tilrettelegger for videresalg av luksusvarer.
I løpet av de siste fem årene har bærekraft innen mote blitt et fokusområde i bransjen. Merker som ikke deltar i samtaler er i hovedsak irrelevante, noe som er en enorm forbedring. Mesteparten av innsatsen er fokusert på oppstrøms forsyningskjeder, som bedre materialer, mindre vannsvinn, fornybar energi og strengere ansettelsesstandarder. Etter min mening er dette flott for Bærekraft 1.0, og nå som vi sikter mot et fullstendig sirkulært system, begynner det harde arbeidet. Vi har fortsatt et stort problem med deponier. Selv om videresalg og gjenbruk er viktige komponenter i den sirkulære økonomien, er de ikke hele historien. Vi må designe, bygge infrastrukturen for kundene våre og engasjere dem i et fullstendig sirkulært system. Å løse problemer ved slutten av levetiden starter helt fra begynnelsen. La oss se om vi kan oppnå dette innen de neste fem årene.
Selv om forbrukere og merkevarer i økende grad ser etter bærekraftige tekstiler, er det nesten umulig for eksisterende garnmaterialer å møte denne etterspørselen. I dag bruker de fleste av oss klær laget av bomull (24,2 %), trær (5,9 %) og hovedsakelig petroleum (62 %), som alle har alvorlige økologiske ulemper. Utfordringene bransjen står overfor er som følger: utfasing av problematiske stoffer og utslipp av oljebaserte mikrofibre; endring av måten plagg designes, selges og brukes på for å gå bort fra sin engangskarakter; forbedre resirkulering; bruke ressurser effektivt og bytte til fornybare innsatsfaktorer.
Bransjen ser på materialinnovasjon som en eksportvare og er klar til å mobilisere storskala, målrettede «moonshot»-innovasjoner, som å finne «superfibre» som er egnet for bruk i sirkulasjonssystemer, men som har lignende egenskaper som vanlige produkter og ikke har noen negative eksternaliteter. HeiQ er en slik innovatør som har utviklet det klimavennlige HeiQ AeoniQ-garnet, et allsidig alternativ til polyester og nylon med et enormt potensial for å endre bransjen. Tekstilindustriens bruk av HeiQ AeoniQ vil redusere avhengigheten av oljebaserte fibre, bidra til å avkarbonisere planeten vår, stoppe utslipp av plastmikrofibre i havet og redusere tekstilindustriens påvirkning på klimaendringer.
Den største prestasjonen innen mote de siste fem årene har dreid seg om samarbeid for å håndtere makroutfordringer knyttet til bærekraft. Vi har sett behovet for å bryte ned barrierer mellom leverandører og konkurrenter for å forbedre sirkulariteten og definere en veikart for overgangen til netto nullutslipp.
Et eksempel er en kjent hurtigmoteforhandler som lover å resirkulere alle klær som havner i butikkene deres, selv konkurrentenes. Behovet for dette forbedrede samarbeidet, som har blitt akselerert av pandemien, ble understreket i den innledende fasen, da to tredjedeler av innkjøpssjefene sa at de fokuserte på å sikre at leverandører unngår konkurs. Dette åpen kildekode-konseptet har blitt overført til åpenhetsinitiativer fra organisasjoner som Sustainable Apparel Coalition og FN. Neste trinn i denne utviklingen vil være å fortsette å formalisere hvordan prosessen ser ut, hvordan den skal implementeres og hva resultatet kan bli. Vi har sett dette skje med EU-kommisjonens initiativ for digitalt produktpass, og jeg er sikker på at du vil se beste praksis rundt bærekraft begynne å bli delt på tvers av bransjer. Du kan ikke styre det du ikke måler, og denne evnen til å standardisere hva vi måler og hvordan vi kommuniserer den informasjonen vil naturlig føre til flere muligheter til å holde klær i omløp lenger, redusere avfall og til slutt sikre at motebransjen blir en kraft for alltid.
Klesgjenvinning gjennom gjenbruk, ombruk og resirkulering er den største trenden akkurat nå. Dette bidrar til å holde tekstiler i omløp og unna søppelfyllinger. Det er viktig at vi erkjenner mengden ressurser som kreves for å lage et klesplagg, for eksempel tiden det tar å dyrke bomull, høste og bearbeide den, og deretter veve materialet til stoff som mennesker kan klippe og sy. Det er mange ressurser.
Forbrukerne må læres opp om viktigheten av sin rolle i resirkulering. En enkelt handling med å forplikte seg til gjenbruk, ombruk eller regenerering kan holde disse ressursene i live og ha en betydelig innvirkning på miljøet vårt. Å kreve at klær er laget av resirkulerte materialer er en annen ting kundene kan gjøre for å sikre at ressursene våre forblir tilgjengelige. Merker og produsenter kan også bidra til løsningen ved å bruke stoffer laget av resirkulerte materialer. Ved å resirkulere og regenerere stoffer kan vi bidra til å holde klesindustrien i balanse med naturressurser. Vi blir en del av løsningen for å resirkulere ressurser i stedet for å utvinne gruvedrift.
Det er inspirerende å se alle de små, lokale, etisk fremvoksende merkene som er involvert i bærekraft. Jeg tror det også er viktig å anerkjenne følelsen om at «litt er bedre enn ingenting».
Et stort forbedringsområde, og et område som er nødvendig, er fortsatt ansvarliggjøring av hurtigmote, haute couture og mange kjendismotemerker. Hvis mindre merker med langt færre ressurser kan produsere bærekraftig og etisk, kan de absolutt det. Jeg håper fortsatt at kvalitet fremfor kvantitet vil seire til slutt.
Jeg mener den største bragden er å definere hva vi som bransje trenger for å redusere karbonutslippene våre med minst 45 % innen 2030 for å overholde Parisavtalen. Med dette målet i hånden kan merkevarer, forhandlere og hele forsyningskjeden sette eller endre sine egne mål etter behov og definere sine veikart deretter. Nå må vi som bransje handle raskt for å nå disse målene – bruke mer fornybar energi, lage produkter fra fornybare eller resirkulerte kilder, og sørge for at klær er designet for å vare lenge – en rimelig løsning for flere eiere, og deretter resirkulere ved slutten av levetiden.
Ifølge Ellen MacArthur Foundation har sju videresalgs- og utleieplattformer nådd en milliardverdi i løpet av de siste to årene. Slike virksomheter kan vokse fra dagens 3,5 % til 23 % av det globale motemarkedet innen 2030, noe som representerer en mulighet på 700 milliarder dollar. Dette tankesettskiftet – fra å skape avfall til å utvikle sirkulære forretningsmodeller i stor skala – er nødvendig for å oppfylle våre forpliktelser overfor planeten.
Jeg tror de største prestasjonene er den nylige vedtakelsen av forsyningskjedeforskrifter i USA og EU, og den kommende moteloven i New York. Merker har kommet langt når det gjelder deres innvirkning på mennesker og planeten de siste fem årene, men disse nye lovene vil presse denne innsatsen enda raskere fremover. COVID-19 har fremhevet alle områder med forstyrrelser i forsyningskjedene våre, og de digitale verktøyene vi nå kan bruke til å modernisere produksjons- og forsyningskjedeaspektene i bransjer som har stått stille teknologisk for lenge. Jeg ser frem til forbedringene vi kan gjøre fra og med i år.
Klesindustrien har gjort betydelige fremskritt i å forbedre sin miljøpåvirkning de siste årene, men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår. Flere og flere bevisste klesforbrukere vil være fornøyde.
Hos NILIT er vi forpliktet til å samarbeide med våre globale partnere i forsyningskjeden for å akselerere våre bærekraftsinitiativer og fokusere på produkter og prosesser som vil forbedre livssyklusanalyser og bærekraftsprofiler for klær. Vi fortsetter raskt å utvide vår brede portefølje av forbrukermerker innen bærekraftige premium nylonprodukter fra SENSIL, og er forpliktet til å hjelpe våre verdikjedepartnere med å kommunisere med forbrukere om de smartere valgene de kan ta for å redusere motens karbonavtrykk.
I fjor lanserte vi flere nye SENSIL-produkter gjennom SENSIL BioCare som tar for seg spesifikke miljøutfordringer i klesindustrien, som vannforbruk, resirkulert innhold og persistens fra tekstilavfall, noe som akselererer nedbrytningen av mikroplast hvis det havner i havet. Vi er veldig begeistret for den kommende lanseringen av banebrytende, bærekraftig nylon som bruker reduserte fossile ressurser, en førstegangsopplevelse for klesindustrien.
I tillegg til bærekraftig produktutvikling er NILIT forpliktet til ansvarlig produksjonspraksis for å redusere vår påvirkning som produsent, inkludert reduksjon av klimagassutslipp, produksjon med null avfallshåndtering og beskyttelse av vannressurser i nedstrømsprosesser. Vår bærekraftsrapport og vår investering i nye lederstillinger innen bærekraft er offentlige uttalelser om NILITs forpliktelse til å lede den globale klesindustrien til en mer ansvarlig og bærekraftig posisjon.
De største prestasjonene innen bærekraftig mote har skjedd på to områder: økte bærekraftige alternativer for alternative fibre og behovet for datatransparens og sporbarhet i moteforsyningskjeden.
Eksplosjonen av alternative fibre som Tencel, Lyocell, RPETE, resirkulerte plastflasker, resirkulerte fiskegarn, hamp, ananas, kaktus osv. er veldig spennende, ettersom disse alternativene kan akselerere etableringen av et funksjonelt sirkulært marked – for å gi verdi én gang – materialene som brukes og forebygging av forurensning langs forsyningskjeden.
Forbrukernes behov og forventninger til mer åpenhet om hvordan et klesplagg er laget, betyr at merkevarer må bli bedre på å tilby dokumentasjon og troverdig informasjon som er meningsfull for mennesker og planeten. Nå er ikke dette lenger en byrde, men gir reell kostnadseffektivitet, ettersom kundene vil være mer villige til å betale for materialkvalitet og effekt.
De neste stegene inkluderer innovasjoner innen materialer og produksjonsteknologier, nærmere bestemt alger for farging av jeans, 3D-printing for å eliminere avfall og mer, samt bærekraftig dataintelligens, der bedre data gir merkevarer større effektivitet, mer bærekraftige valg, samt større innsikt og tilknytning til kundenes ønsker.
Da vi holdt Functional Fabrics Show i New York sommeren 2018, var bærekraft akkurat begynt å komme i fokus for utstillere, snarere enn forespørsler om å sende inn prøver til forumet vårt, som fremhevet den beste utviklingen i mange stoffkategorier. Nå er dette et krav. Innsatsen som stoffprodusenter legger ned for å sikre bærekraften til stoffene sine er imponerende. Under arrangementet vårt i november 2021 i Portland, Oregon, vil innsendinger kun bli vurdert hvis minst 50 % av materialene kommer fra resirkulerbare kilder. Vi er spente på å se hvor mange prøver som er tilgjengelige for vurdering.
Å koble en måleenhet for å måle bærekraften til et prosjekt er vårt fokus for fremtiden, og forhåpentligvis også for bransjen. Måling av karbonavtrykket til tekstiler er et krav i nær fremtid for å måle og kommunisere med forbrukere. Når karbonavtrykket til stoffet er bestemt, kan karbonavtrykket til det ferdige plagget beregnes.
Å måle dette vil involvere alle aspekter av stoffet, fra innholdet, energien i produksjonsprosessen, vannforbruket og til og med arbeidsforholdene. Det er utrolig hvordan industrien passer så sømløst inn i dette!
En ting pandemien har lært oss er at interaksjoner av høy kvalitet kan skje eksternt. Det viser seg at de ekstra fordelene ved å holde seg unna sykdom er milliarder av dollar i reisebesparelser og mye karbonskader.