Nyheter og presse

«Teknologi» innen mote er et bredt begrep som dekker alt fra produktdata og sporbarhet til logistikk, lagerstyring og klesmerking. Som en paraplybetegnelse dekker teknologi alle disse temaene og er en stadig viktigere muliggjører av sirkulære forretningsmodeller. Men når vi snakker om teknologi, snakker vi ikke lenger bare om å spore plagg fra leverandør til butikk for å måle hvor mye plagg som selges, vi snakker ikke bare om å vise opprinnelsesland og (ofte upålitelig) informasjon om produktets materialsammensetning. I stedet er det på tide å fokusere på fremveksten av «digitale triggere» i promoteringen av tilbakevendende motemodeller.
I en sirkulær forretningsmodell for videresalg og utleie må merkevarer og løsningsleverandører returnere plaggene som selges til dem, slik at de kan repareres, gjenbrukes eller resirkuleres. For å legge til rette for andre, tredje og fjerde liv, vil hvert plagg dra nytte av et unikt identifikasjonsnummer og innebygd livssyklussporing. Under utleieprosessen må hvert plagg spores fra kunde til reparasjon eller rengjøring, tilbake til utleielager, til neste kunde. Ved videresalg må tredjepartsplattformer vite nøyaktig hvilken type brukte klær de har, for eksempel rå salgs- og markedsføringsdata, som bidrar til å bekrefte ektheten og informerer om hvordan kunder skal prise for fremtidig videresalg. Input: Digital trigger.
Digitale triggere kobler forbrukere til dataene i programvareplattformen. Typen data forbrukere kan få tilgang til kontrolleres av merkevarer og tjenesteleverandører, og kan være informasjon om spesifikke plagg – for eksempel vaskeanvisninger og fiberinnhold – eller å la forbrukere samhandle med merkevarer om kjøpene sine – ved å henvise dem til, for eksempel, en digital markedsføringskampanje for klesproduksjon. For tiden er den mest gjenkjennelige og vanlige måten å inkludere digitale triggere i klær å legge til en QR-kode på en vaskeanvisningsetikett eller på en separat tilhørende etikett merket «Skann meg». De fleste forbrukere vet i dag at de kan skanne en QR-kode med en smarttelefon, selv om bruken av QR-koder varierer fra region til region. Asia leder an i bruken, mens Europa henger langt etter.
Utfordringen er å ha QR-koden på plagget til enhver tid, ettersom vaskeanvisninger ofte klippes av av forbrukerne. Ja, leser, det gjør du også! Vi har alle gjort det før. Ingen etiketter betyr ingen data. For å redusere denne risikoen kan merkevarer legge til en QR-kode på en sydd vevd etikett eller legge inn etiketten via varmeoverføring, slik at QR-koden ikke klippes av plagget. Når det er sagt, gjør det ikke det at QR-koden veves inn i selve stoffet det åpenbart for forbrukerne at QR-koden er knyttet til vaskeanvisning og innholdsinformasjon, noe som reduserer sannsynligheten for at de vil bli fristet til å skanne den for det tiltenkte formålet.
Den andre er en NFC-brikke (Near Field Communication) innebygd i en vevd brikke, som det er svært usannsynlig at den fjernes. Klesprodusenter må imidlertid gjøre det veldig klart for forbrukerne at den finnes i den vevde brikke, og de må forstå hvordan de laster ned en NFC-leser på smarttelefonen sin. Noen smarttelefoner, spesielt de som er lansert de siste årene, har en NFC-brikke innebygd i maskinvaren, men ikke alle telefoner har det, noe som betyr at mange forbrukere må laste ned en dedikert NFC-leser fra en appbutikk.
Den siste digitale utløseren som kan brukes er en RFID-brikke (radiofrekvensidentifikasjon), men RFID-brikker er vanligvis ikke kundeorienterte. I stedet brukes de på hengelapper eller emballasje for å spore et produkts produksjons- og lagerlivssyklus, helt til kunden, og deretter tilbake til forhandleren for reparasjon eller videresalg. RFID-brikker krever dedikerte lesere, og denne begrensningen betyr at forbrukerne ikke kan skanne dem, noe som betyr at forbrukerrettet informasjon må være tilgjengelig andre steder. Derfor er RFID-brikker svært nyttige for løsningsleverandører og backend-prosesser, ettersom de letter sporbarhet gjennom hele livssykluskjeden. En annen kompliserende faktor i bruken er at RFID-brikker ofte ikke er vaskkompatible, noe som er mindre enn ideelt for sirkulære klesmodeller i klesindustrien, der lesbarhet er avgjørende over tid.
Merkevarer vurderer en rekke faktorer når de bestemmer seg for å implementere digitale teknologiløsninger, inkludert produktets fremtid, fremtidig lovgivning, samhandling med forbrukere i løpet av produktets livssyklus og miljøpåvirkningen av klær. De ønsker også at kundene skal forlenge levetiden til plaggene sine ved å resirkulere, reparere eller gjenbruke dem. Gjennom intelligent bruk av digitale utløsere og tagger kan merkevarer også bedre forstå kundenes behov.
Ved å spore flere stadier i et plaggs livssyklus kan for eksempel merkevarer vite når reparasjoner er nødvendige eller når de skal be forbrukerne om å resirkulere plagg. Digitale etiketter kan også være et mer estetisk og funksjonelt alternativ, ettersom fysiske pleieetiketter ofte kuttes ut på grunn av ubehag eller visuelt lite tiltalende, mens digitale utløsere kan sitte på produktet lenger ved å plassere dem direkte på plagget. Vanligvis vil merkevarer som vurderer digitale utløserproduktalternativer (NFC, RFID, QR eller andre) vurdere den enkleste og mest kostnadseffektive måten å legge til en digital utløser på sitt eksisterende produkt uten å gå på kompromiss med den digitale utløseren – muligheten til å sitte på gjennom hele produktets livssyklus.
Valg av teknologi avhenger også av hva de prøver å oppnå. Hvis merkevarer ønsker å vise kundene mer informasjon om hvordan plaggene deres brukes, eller la dem velge hvordan de vil delta i resirkulering eller resirkulering, må de implementere digitale triggere som QR eller NFC, ettersom kundene ikke kan skanne RFID. Men hvis et merke ønsker effektiv intern eller outsourcet lagerstyring og sporing av eiendeler gjennom reparasjons- og rengjøringstjenestene til en leiemodell, er vaskbar RFID fornuftig.
Merking av kroppspleieprodukter er for tiden fortsatt et lovkrav, men et økende antall landsspesifikke lover beveger seg mot å tillate digital levering av pleie- og innholdsinformasjon. Etter hvert som kunder krever mer åpenhet om produktene sine, er det første skrittet å forvente at digitale utløsere i økende grad vil fremstå som et tillegg til fysiske pleieetiketter, snarere enn en erstatning. Denne doble tilnærmingen er mer tilgjengelig og mindre forstyrrende for merkevarer, og tillater lagring av tilleggsinformasjon om produktet og gir mulighet for ytterligere deltakelse i e-handel, utleie eller resirkuleringsmodeller. I praksis betyr dette at fysiske etiketter vil fortsette å bruke opprinnelsesland og materialsammensetning i overskuelig fremtid, men enten på samme etikett eller på tilleggsetiketter, eller direkte innebygd i selve stoffet, vil det bli mulig å skanne utløsere.
Disse digitale triggerne kan øke åpenheten, ettersom merkevarer kan demonstrere et plaggs forsyningskjedereise og bekrefte et plaggs autentisitet. I tillegg, ved å la forbrukere skanne varer inn i sin digitale garderobe, kan merkevarer også skape nye inntektskanaler på digitale plattformer ved å gjøre det enklere for forbrukere å videreselge sine gamle klær. Til slutt kan digitale triggere muliggjøre e-handel eller utleie ved for eksempel å vise forbrukerne plasseringen av deres nærmeste passende resirkuleringsbeholder.
Adidas' resirkuleringsprogram «Infinite Play», som ble lansert i Storbritannia i 2019, vil i utgangspunktet kun godta produkter kjøpt av forbrukere fra offisielle adidas-kanaler, ettersom produktene automatisk legges inn i deres nettkjøpshistorikk og deretter selges videre. Dette betyr at varer ikke kan skannes gjennom koden på selve plagget. Men siden Adidas selger en stor del av produktene sine gjennom grossister og tredjepartsforhandlere, når ikke det sirkulære programmet så mange kunder som mulig. Adidas må involvere flere forbrukere. Det viser seg at løsningen allerede ligger i produktet. I tillegg til teknologi- og merkevarepartneren Avery Dennison har Adidas-produkter allerede en matrisekode: en tilhørende QR-kode som kobler forbrukernes plagg til Infinite Play-appen, uansett hvor plagget ble kjøpt.
For forbrukere er systemet relativt enkelt, med QR-koder som spiller en viktig rolle i hvert trinn av prosessen. Forbrukere går inn i Infinite Play-appen og skanner QR-koden til plagget sitt for å registrere produktet, som vil bli lagt til i kjøpshistorikken deres sammen med andre produkter kjøpt gjennom offisielle adidas-kanaler.
Appen vil deretter vise forbrukerne gjenkjøpsprisen for den varen. Hvis de er interessert, kan forbrukerne velge å videreselge varen. Adidas bruker det eksisterende produktdelenummeret på produktetiketten for å gi brukerne beskjed om produktet deres er kvalifisert for retur, og i så fall vil de motta et Adidas-gavekort som kompensasjon.
Til slutt tilrettelegger leverandøren av videresalgsløsninger Stuffstr henting og administrerer videre behandling av produkter før de selges videre til Infinite Play-programmet for et nytt liv.
Adidas nevner to hovedfordeler med å bruke en tilhørende QR-kodeetikett. For det første kan QR-kodeinnholdet være permanent eller dynamisk. Digitale utløsere kan vise spesifikk informasjon når klær kjøpes for første gang, men etter to år kan merkevarer endre den synlige informasjonen som skal vises, for eksempel å oppdatere lokale resirkuleringsalternativer. For det andre identifiserer QR-koden hvert plagg individuelt. Ingen skjorter er like, ikke engang i samme stil og farge. Denne identifikasjonen på eiendelsnivå er viktig ved videresalg og leasing, og for Adidas betyr det å kunne estimere tilbakekjøpspriser nøyaktig, verifisere autentiske klær og gi forbrukere med en detaljert beskrivelse av hva de faktisk kjøpte.
CaaStle er en nøkkelferdig, fullstendig administrert tjeneste som gjør det mulig for merkevarer som Scotch and Soda, LOFT og Vince å tilby forretningsmodeller for utleie ved å tilby teknologi, omvendt logistikk, systemer og infrastruktur som en komplett løsning. Tidlig bestemte CaaStle seg for at de trengte å spore plagg på individuelt nivå, ikke bare SKU-er (ofte bare stiler og farger). Som CaaStle rapporterer, hvis et merke kjører en lineær modell der klær selges og aldri returneres, er det ikke nødvendig å spore alle eiendeler. I dette tilfellet er alt som trengs å vite hvor mye av et bestemt plagg leverandøren vil produsere, hvor mye som går gjennom og hvor mye som selges.
I leasingmodellen må hver eiendel spores individuelt. Du må vite hvilke eiendeler som er på lager, hvilke som ligger hos kunder, og hvilke som blir ryddet. Dette er spesielt viktig siden det gjelder gradvis slitasje på plagg, ettersom de har flere livssykluser. Merker eller løsningsleverandører som administrerer utleie av klær må kunne spore hvor mange ganger hvert plagg brukes på hvert salgssted, og hvordan skaderapporter fungerer som en tilbakemeldingssløyfe for designforbedringer og materialvalg. Dette er viktig fordi kundene er mindre fleksible når de vurderer kvaliteten på brukte eller leide klær; mindre sømproblemer er kanskje ikke akseptable. Når CaaStle bruker et sporingssystem på eiendelsnivå, kan de spore plagg gjennom inspeksjons-, behandlings- og rengjøringsprosessen, så hvis et plagg sendes til en kunde med et hull og kunden klager, kan de spore nøyaktig hva som gikk galt i behandlingen.
I det digitalt utløste og sporede CaaStle-systemet forklarer Amy Kang (direktør for Product Platform Systems) at tre nøkkelfaktorer er avgjørende: teknologiens utholdenhet, lesbarhet og gjenkjenningshastighet. Gjennom årene har CaaStle gått over fra stoffklistremerker og -etiketter til strekkoder og gradvis til vaskbar RFID, så jeg har opplevd på nært hold hvordan disse faktorene varierer på tvers av teknologityper.
Som tabellen viser, er klistremerker og tusjer på stoff generelt mindre attraktive, selv om de er billigere løsninger og kan bringes raskere ut på markedet. Som CaaStle rapporterer, er det mer sannsynlig at håndskrevne tusjer eller klistremerker falmer eller faller av i vask. Strekkoder og vaskbar RFID er mer lesbare og falmer ikke, men det er også viktig å sørge for at digitale utløsere veves eller sydd på konsistente steder på plagg for å unngå en prosess der lagerarbeidere stadig leter etter etiketter og redusere effektiviteten. Vaskbar RFID har et sterkt potensial med høyere skannegjenkjenningshastigheter, og CaaStle og mange andre ledende løsningsleverandører forventer å gå over til denne løsningen når teknologien utvikler seg videre, for eksempel feilrater ved skanning av plagg i noen nærliggende områder.
Renewal Workshop (TRW) er en komplett videresalgstjeneste med hovedkontor i Oregon, USA, og en annen base i Amsterdam. TRW tar imot etterslep og returer av produkter før forbruk – sorterer dem for gjenbruk, og rengjør og gjenoppretter gjenbrukbare varer til som ny stand, enten på deres egen nettside eller i White Label-pluginsene deres som viser dem på partnernes nettsider. Digital merking har vært et viktig aspekt av prosessen siden starten, og TRW har prioritert sporing på eiendelsnivå for å legge til rette for forretningsmodellen for merkevarebasert videresalg.
I likhet med Adidas og CaaStle administrerer TRW produkter på aktivanivå. Deretter legger de dem inn i en white-label e-handelsplattform merket med det faktiske merket. TRW administrerer lagerbeholdning og kundeservice. Hvert plagg har en strekkode og et serienummer, som TRW bruker til å samle inn data fra det opprinnelige merket. Det er viktig for TRW å vite detaljene om de brukte klærne de eier, slik at de vet nøyaktig hvilken versjon av klærne de har, prisen ved lansering og hvordan de skal beskrive dem når de er tilbake på salg igjen. Det kan være vanskelig å innhente denne produktinformasjonen fordi de fleste merker som opererer i et lineært system ikke har en prosess på plass for å ta hensyn til produktreturer. Når det først var solgt, ble det i stor grad glemt.
Ettersom kunder i økende grad forventer data ved bruktkjøp, akkurat som original produktinformasjon, vil bransjen dra nytte av å gjøre disse dataene tilgjengelige og overførbare.
Så hva bringer fremtiden? I en ideell verden ledet av våre partnere og merkevarer, vil bransjen gå videre med å utvikle «digitale pass» for klær, merkevarer, forhandlere, resirkuleringsselskaper og kunder, med universelt anerkjente digitale triggere på aktivanivå osv. som kan tilgås. Denne standardiserte teknologien og merkeløsningen betyr at ikke alle merkevarer eller løsningsleverandører har kommet opp med sin egen proprietære prosess, noe som etterlater kundene forvirret i et hav av ting å huske. I denne forstand kan fremtiden for moteteknologi virkelig forene bransjen rundt felles praksis og gjøre løkken mer tilgjengelig for alle.
Sirkulærøkonomien støtter klesmerker i å oppnå sirkularitet gjennom opplæringsprogrammer, mesterklasser, sirkulære vurderinger osv. Lær mer her.